Jeg måtte le da en god kamerat av meg fortalte hva som skjedde natt til søndag.
Han hadde vært på en liten «harrytur» til Strømstad. Og det er vel ikke akkurat første gangen han har tatt den turen, for å si det sånn. 😂
Bilen var godt lastet på vei hjem.
Litt kjøtt hadde han handlet.
Og Pepsi Max.
Eller … litt Pepsi Max er kanskje tidenes underdrivelse.
15 brett!
Og som om ikke det var nok, hadde han fått plass til noen 1,5-litersflasker også.
SÃ¥ langt er dette egentlig bare historien om en mann som tydeligvis er livredd for at Pepsi Max-produksjonen plutselig skal stoppe.
Men så kommer det som fikk meg til å begynne å lure.
Han kjører fra Strømstad, passerer grensa ved Svinesund og fortsetter innover i Norge.
Ingen stopper ham.
Han kjører videre til Moss.
Fortsatt ingen.
Så tar han Moss–Horten-ferja over Oslofjorden.
Kommer av ferja i Horten og setter kursen sørover på E18.
Og hvor blir han stoppet?
I Sandefjord!
Der står Tollvesenet.
Da må jeg innrømme at fantasien min begynte å løpe litt. 😂
For informasjonen Tollvesenet jobber med må jo være enorm.
Jeg ser for meg et kontrollrom et eller annet sted:
«Han har passert Svinesund.»
– Mottatt.
«Nå kjører han mot Moss.»
– Hold igjen.
«Han er på vei om bord på ferja!»
– Ikke mist ham nå!
«Han er i Horten!»
– Vent … vent …
«Nå er han på E18 sørover!»
– KJØR! Vi tar ham i Sandefjord! 😂
Jeg aner selvfølgelig ikke hvorfor akkurat kameraten min ble stoppet. Det kan ha vært tilfeldig, en vanlig kontroll, observasjoner eller informasjon Tollvesenet satt på.
Og det er vel heller ikke meningen at vi skal vite alt om hvordan de jobber.
Men akkurat denne gangen var timingen så god at man begynner å lure. 😂
Så kommer øyeblikket jeg gjerne skulle vært flue på veggen for å oppleve.
Bagasjeluka på bilen går opp.
Der ligger det kjøtt.
Pepsi Max.
Mer Pepsi Max.
Enda mer Pepsi Max.
15 brett Pepsi Max!
Tollerne begynte visst å le da de så det.
Og jeg skjønner dem godt.
Jeg ser for meg den ene tolleren stå og kikke inn i bagasjerommet før han snur seg:
«Du liker Pepsi Max?»
Og kameraten min står ved siden av. Litt svett. Pulsen nærmer seg vel 150.
«Jada … må jo ha litt på lager i tilfluktsrommet!» 😂
Og her trenger dere litt bakgrunnsinformasjon.
Garasjen hans hjemme i Langangen går under navnet:
Tilfluktsrommet.
Den har han bygget selv.
Og dette er ikke en liten garasje hvor man har plass til bilen, gressklipperen og tre bokser med maling man aldri kommer til å bruke.
Neida.
Her snakker vi 2×8 og jernbjelker.
Skikkelige saker.
Jeg er ganske sikker på at dersom resten av Langangen en dag skulle blåse på sjøen, så står Tilfluktsrommet igjen.
Med bilen inni.
Kjøttet trygt plassert.
Og selvfølgelig:
15 brett Pepsi Max. 😂
Men bak all humoren fikk historien meg faktisk til å tenke litt også.
Vi ser Tollvesenet på grensa, på ferjekaia eller langs veien og tenker kanskje ikke så mye over hva som ligger bak arbeidet deres.
Hvor mye informasjon har de? Hvor mye analyse gjøres? Hvor mye samarbeid foregår i kulissene?
Jeg vet ikke.
Og det er kanskje like greit.
Men etter denne historien har jeg i hvert fall lært én ting:
Du kan passere Svinesund.
Du kan kjøre til Moss.
Du kan ta ferja til Horten.
Men har du 15 brett Pepsi Max på vei mot Langangen Tilfluktsrom – da finner de deg i Sandefjord. 😂😂
Dette var dagens Eriks Hverdagstanker.