Her sitter jeg på stranda i Spania og glor utover havet.
Og da skjer det som det ofte gjør når jeg sitter litt stille.
Tankene begynner å løpe.
I går kveld så jeg TV 2-programmet «Bak glansbildene». Første episode handler blant annet om influenser Isabel Raad og virksomheten rundt henne.
Journalistene har gravd. De stiller spørsmål. De undersøker påstander, produkter, markedsføring og penger.
Altså det journalister skal gjøre.
Men det som egentlig satte i gang tankene mine, var det som skjer når kritikken kommer.
For plutselig handler diskusjonen ikke bare om det journalisten har funnet.
Den begynner også å handle om journalisten.
Og da begynte jeg å tenke på ett ord:
MAKT.
For hvem har egentlig makten i dag?
Vi har alltid snakket om makten til politikere, aviser, redaktører, store bedrifter og organisasjoner.
Men det har skjedd noe.
I dag kan ett enkelt menneske sitte med mobilen i hånda og nå flere hundre tusen mennesker på sekunder.
Ingen redaktør.
Ingen journalist som stiller oppfølgingsspørsmål.
Ingen som sier:
– Vent litt. Stemmer dette?
Bare kamera på – og rett ut til følgerne.
Og hvis du har bygget opp en stor og lojal følgerskare gjennom mange år, har du faktisk fått ganske enorm makt.
Det er ikke nødvendigvis noe galt i det.
Men makt må tåle å bli gransket.
Det gjelder statsministeren.
Det gjelder direktøren.
Det gjelder lokalpolitikeren.
Det gjelder meg hvis jeg skriver noe offentlig.
Og selvfølgelig må det også gjelde influensere som omsetter for millioner og påvirker hva mennesker kjøper, mener og tror på.
For her kommer det interessante.
Hva skjer dersom en journalist stiller kritiske spørsmål – og den som blir gransket kan gå rett på mobilen og fortelle hundretusenvis av mennesker sin egen versjon?
Da kan rollene fort snus.
Den som gransker, blir den som blir gransket.
Kritiske spørsmål kan bli fremstilt som angrep.
Og plutselig diskuterer alle journalisten i stedet for det journalisten faktisk stilte spørsmål om.
Det synes jeg vi skal tenke litt over.
For jeg husker et gammelt uttrykk:
«Det er makt i de foldede hender.»
Det handler riktignok om noe helt annet.
Men der jeg sitter på stranda og filosoferer, begynner jeg å lure på om vi trenger en moderne variant:
Det er makt i hånden som holder mobilen.
Enorm makt.
Og med makt følger også ansvar.
Kanskje er det nettopp derfor vi trenger journalister som tør å stille de ubehagelige spørsmålene – også til mennesker som har hundretusenvis av følgere klare på den andre siden av skjermen.
For glansbilder er fine å se på.
Men noen ganger trenger vi også noen som snur bildet rundt og ser hva som befinner seg på baksiden.
Det var dagens Eriks Hverdagstanker.
BILDENE ER LAGET MED KI
