Eriks Hverdagstanker her.
Fotball-VM er i gang.
For mange er dette årets store høydepunkt.
For andre er det 22 mennesker som løper etter en ball mens man lurer på hvorfor de ikke bare får en hver.
Jeg må innrømme at når det er VM på andre siden av dammen er det plutselig helt naturlig å stå opp klokka 03.55 for å se en fotballkamp.
Om det er normalt?
Det får konemor svare på.
For i dag hadde jeg faktisk vekkerklokka på 03.55 for å se Sverige spille.
Ja, du leste riktig.
03.55.
Konemor mener nok dette er enda et bevis på at jeg ikke er helt velbevart. Og når jeg står opp før både fuglene og sola for å se fotball på TV, så skal jeg være forsiktig med å protestere.
Men jeg synes faktisk TV2 og NRK gjør en helt fantastisk jobb. Sendingene, intervjuene, historiene bak spillerne og stemningen rundt mesterskapet gjør at dette blir så mye mer enn bare fotball.
Nå er det bare litt over ett døgn til Norge spiller sin første VM-kamp.
Den skal sees.
Og det beste av alt?
Jeg skal se den sammen med eldste barnebarnet som har lyst til å være hos oss.
Da slo det meg at dette egentlig ikke handler om fotball i det hele tatt.
Det handler om minner.
For jeg mener at både barn og voksne må få lov til å være litt ekstra opptatt av VM i år.
Som Ståle Solbakken sa: Det er jo nesten 100 år siden sist Norge var med.
Ja da, jeg vet at det egentlig er 28 år.
Men det føles litt som 100.
Og kanskje sitter barnebarnet mitt en dag som voksen og sier:
“Jeg husker VM i 2026. Da satt jeg oppe sammen med morfar og så Norge spille.”
Nå håper jeg selvfølgelig at fortsettelsen blir:
”…og Norge knuste alle.”
Men der beveger vi oss kanskje litt over i ønsketenkningens verden.
Uansett.
Noen minner er viktigere enn søvn.
Og noen fotballkamper er egentlig bare en veldig god unnskyldning for å være sammen.
Så får vi se da…
Kanskje sitter jeg her om noen uker og snakker om et norsk VM-gull.
Eller kanskje konemor sitter og forteller alle at hun hele tiden sa at jeg ikke var helt velbevart.
Begge deler er faktisk fullt mulig.
Det var dagens Hverdagstanke fra Erik