Vi fikk endelig ut fingeren – etter bare tre år

Hei igjen – Eriks Hverdagstanker her.

Noen ting tar litt tid.

Andre ting tar tre år.

Da konemor og jeg kjøpte ny leilighet for tre år siden, hadde vi et lite «stopp» hos mamma og pappa før vi kunne flytte inn.

Og hvor havnet vi?

Jo da. På gutterommet mitt.

Godt voksen mann, gift og greier – og plutselig var jeg tilbake på gutterommet hos mamma og pappa. Denne gangen med konemor på slep. 😂

Men vi hadde jo med oss mer enn det som fikk plass på gutterommet, så et annet rom hos mamma og pappa ble fylt opp med ting og tang.

Planen var selvfølgelig krystallklar:

«Det henter vi etter hvert.»

Etter hvert.

To små ord som tydeligvis kan romme ganske mange år.

For dagene gikk. Vi flyttet inn i den nye leiligheten. Ting kom på plass. Vi levde livet.

Og rommet hos mamma og pappa?

Joda.

Det sto der.

Med tingene våre.

I tre år.

Men i går skjedde det!

Konemor og jeg fikk endelig ut fingeren.

Vi dro bort og hentet i hvert fall en god del av det som har stått der.

En hel henger faktisk.

Og da slo det meg:

Jeg tror ikke vi har savnet én eneste ting på den hengeren på tre år.

Ikke én.

Det burde kanskje være et ganske tydelig tegn på at vi heller ikke trenger det nå.

Men så enkelt er det selvfølgelig ikke.

For når tingene først kommer frem igjen, begynner hodet:

«Den kan jo være grei å ha.»

«Den der husker jeg jo!»

«Den må vi i hvert fall ikke kaste.»

Og min personlige favoritt:

«Tenk om vi får bruk for den en dag?»

Jada.

Vi har ikke hatt bruk for den på tre år, men plutselig kan behovet melde seg en tilfeldig torsdag i 2029.

Så nå starter neste prosjekt.

Alt skal sorteres.

Hva MÅ vi ta vare på?

Hva kan kjøres på gjenvinningsstasjonen?

Og hva kan vi prøve å selge på Finn.no?

For konemor og jeg har snakket litt om det.

Vi skal prøve å legge ut det meste vi egentlig ikke MÅ ta vare på.

Og jeg synes faktisk det er litt moro.

En hundrelapp her.

En femtilapp der.

Kanskje 200 kroner for noe jeg hadde glemt at jeg eide.

Det blir jo penger av sånt også.

Og så kom selvfølgelig neste spørsmål:

Hva skal vi gjøre med alle disse femtilappene og hundrelappene hvis vi faktisk får solgt noe?

Det har konemor og jeg også snakket om.

Og vi har faktisk fått en idé.

En idé som gjør at det kanskje blir enda litt morsommere å rydde, sortere og selge unna ting vi tydeligvis har klart oss helt fint uten i tre år.

Men akkurat den tror jeg vi holder litt på ennå. 😉

Først får vi se om noen faktisk vil kjøpe det vi selv ikke har savnet.

Hvis ikke får jeg vel gjøre som før.

Finne et nytt rom.

Sette alt inn der.

Og si:

«Det tar vi etter hvert.»

Så snakkes vi igjen i 2029. 😂

Erre mulig.

Dette var dagens Eriks Hverdagstanker.

Takk for at du tok deg tid til å lese.